Guide · Tømrer, Murer, Rør og sveis
Sentral godkjenning: hva det er, og lønner det seg for små byggefirmaer?
Sentral godkjenning er frivillig, men mange kunder spør etter den. Hva den viser, hva som kreves, og hvordan små byggefirmaer kan bruke den til å vinne oppdrag.
Av Fagdøra · Oppdatert · 3 min lesing

Kort fortalt
Sentral godkjenning er en frivillig ordning fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som viser at et foretak har riktig utdanning og praksis, rutiner for kvalitetssikring og har betalt skatter og avgifter. Den gis for bestemte godkjenningsområder (funksjon, fagområde og tiltaksklasse), varer i tre år og kan fornyes.

I byggesaker som krever søknad, må foretakene som gjør jobben, ha ansvarsrett. Kommunen må da vurdere om foretaket er kvalifisert. Har foretaket sentral godkjenning, er mye av den jobben gjort på forhånd. For kundene er det også et tegn på at firmaet er seriøst. Her er hva ordningen er, og hva som skal til.
Hva er sentral godkjenning?
Sentral godkjenning er en frivillig ordning som Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har ansvaret for. Den viser at foretaket:
- har utdanning og praksis som passer for arbeidet,
- har rutiner for kvalitetssikring,
- har betalt skatter og avgifter, og
- er registrert i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.
Godkjenningen varer i tre år og kan fornyes hvis foretaket fortsatt oppfyller kravene. DiBK fører tilsyn med foretakene som er godkjent.
Godkjenningsområder
Foretaket søker for bestemte godkjenningsområder, som består av tre deler:
- Funksjon: for eksempel ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende.
- Fagområde: for eksempel tømrerarbeid, murarbeid eller våtrom.
- Tiltaksklasse 1, 2 eller 3: hvor vanskelig og risikofylt arbeidet er. Tiltaksklasse 1 er de enkleste tiltakene.
Et lite tømrerfirma som bygger eneboliger, kan for eksempel søke som utførende for tømrerarbeid i tiltaksklasse 1 og 2.

Hva kreves av utdanning og praksis?
Kravene står i byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 9–11 og øker med tiltaksklassen. For utførende i de laveste klassene holder ofte fagbrev med noen års praksis, mens høyere klasser krever mesterbrev, fagskole eller ingeniørutdanning og mer praksis. Det er foretaket som skal ha kompetansen, gjennom den eller de som er faglig ansvarlige.
Tips: Mangler du fagbrev, kan du ta det som praksiskandidat hvis du har nok erfaring.
Lønner det seg?
For mange små firmaer, ja:
- Kundene ser etter det. Den sentrale godkjenningen er offentlig i DiBKs register, og mange private kunder og byggherrer sjekker det.
- Enklere byggesaker. Kommunen trenger ikke vurdere kompetansen på nytt i hver sak.
- Bedre rutiner. Arbeidet med kvalitetssikring gjør ofte firmaet bedre organisert.
Men det koster tid og gebyrer, og det må fornyes hvert tredje år. Gjør firmaet mest småjobber som ikke krever søknad, kan nytten være mindre. Se bygge uten å søke for hva som ikke krever byggesøknad.
Slik søker dere
Søknaden sendes elektronisk til DiBK. Dere trenger blant annet dokumentasjon av utdanning og praksis for de faglig ansvarlige og en beskrivelse av kvalitetssikringsrutinene. Se oversikten hos DiBK over hva søknaden må inneholde.
Har firmaet sentral godkjenning, kan dere skrive det i bedriftsprofilen på Fagdøra, så bedrifter som legger ut oppdrag, ser det. Se ledige oppdrag.
Vanlige spørsmål
Er sentral godkjenning påbudt?
Nei, den er frivillig. Uten den må kommunen vurdere kompetansen i hver byggesak der foretaket skal ha ansvarsrett.
Hvor lenge varer sentral godkjenning?
I tre år. Deretter kan den fornyes hvis foretaket fortsatt oppfyller kravene.
Hvor sjekker jeg om et firma har sentral godkjenning?
I DiBKs register over sentralt godkjente foretak (sgregister.dibk.no).
Hva er tiltaksklasse?
En inndeling av byggetiltak i klasse 1, 2 og 3 etter hvor vanskelige og risikofylte de er. Kravene til kompetanse øker med klassen.
Kilder
- Hva er sentral godkjenning?, Direktoratet for byggkvalitet
- Register over sentralt godkjente foretak, Direktoratet for byggkvalitet